Jeg
er ei jente på 22, og 17. mai blir Jethro 2 år. Hund har alltid vært ett
favorittdyr hos meg, og veien til den første hunden har vært lang. Det tok
flere år før familien skaffet seg hund, og det var først etter at jeg blei
kjent med pappan min, at interesse for å trene hund virkelig dukket opp. Da var
det først og fremst lydighet som var i fokus. Stemamman min drev med lydighet
og det virket kjempeinterressant! Så da ble jakten på en hund som man kunne
trene med og gjerne konkurrere med satt igang.
Resten av familien ble også mer interessert i
å anskaffe en hund. Vi lette i over 2 år før den første hunden kom til oss. Vi
undersøkte masse, ringte til raseklubber og oppdrettere og leste masse om de
forskjellige rasene, før valget havnet på Australian Shepherd. Det var mye på
grunn av at vi ønsket en hund med mye drifter, men som ikke var så intens som
border collien, pluss at den så veldig pen, søt og morsom ut. Vi fikk masse
positive tilbakemeldinger på aussien, og vi fant en oppdretter som hadde valper
og som virket kjempe ålreit.
Bajas kom hjem til oss høsten 2008 og vi var
kjempe glade! Vi gikk på mange kurs og tok appellmerket når han var 7 måneder
gammel med høyest poengsum. Dette var kjempegøy! Bajas lærte kjempe raskt og
var en veldig kvikk hund! Vi trente mye lydighet og også litt trix, men visste
ikke om freestyle som hundesport da. Dessverre var det også mye usikkerhet,
redsel og aggresjon i han. Verden ble rett og slett før tøff for vår elskede
Bajas, og etter å ha rådført oss med blant annet mentaleksperter, bestemte vi
oss for at han skulle få fred, nesten 2 år gammel. Etter dette fikk vi høre om
flere aussier med dette problemet, og
var fast bestemt på at vi aldri skulle ha en aussie igjen. 2 uker senere hadde jeg min egen aussie...
Rett etter vi hadde avlivet Bajas, fikk jeg mange telefoner om ett herlig aussiekull som jeg bare MÅTTE se på! Etter mye om og men ringte jeg til Eva for en prat og fikk ett veldig godt inntrykk, men jeg skulle fortsatt ikke ha noen ny aussie, og iallefall ikke så kort etter Bajas! Men jeg bestemte meg for å dra opp og hilse på, så kanskje det kunne være ett tema ved ett senere kull. Jeg fikk streng beskjed av Eva før jeg dro opp at jeg fikk han ikke med meg hjem! Og streng beskjed av min mor om at jeg IKKE fikk lov å ta med meg noen valp hjem! Det skulle jo selvfølgelig ikke være noe problem! Meeen etter ett veldig koselig besøk på 5 timer havnet han hos meg fordiom..! Og jeg var veldig sikker på at dette var en veldig trivelig valp. Mamma og søsteren min var ikke veldig glad for dette, men jeg ville ha ham! Og han skulle bare være min..! Selv om det forutsa at jeg måtte låne 10 000 av min mor.. Men det tok ikke lang tid før han smeltet alles hjerter med sitt utrolig sjarmerende vesen.
Da jeg fikk med meg Jethro, fikk jeg beskjed om at han ikke kom til å bli noen konkurranse hund, for han var for rolig... For å si det sånn.. Den hunden er IKKE rolig! Makan til energi og utholdenhet..!
Rett etter vi hadde avlivet Bajas, fikk jeg mange telefoner om ett herlig aussiekull som jeg bare MÅTTE se på! Etter mye om og men ringte jeg til Eva for en prat og fikk ett veldig godt inntrykk, men jeg skulle fortsatt ikke ha noen ny aussie, og iallefall ikke så kort etter Bajas! Men jeg bestemte meg for å dra opp og hilse på, så kanskje det kunne være ett tema ved ett senere kull. Jeg fikk streng beskjed av Eva før jeg dro opp at jeg fikk han ikke med meg hjem! Og streng beskjed av min mor om at jeg IKKE fikk lov å ta med meg noen valp hjem! Det skulle jo selvfølgelig ikke være noe problem! Meeen etter ett veldig koselig besøk på 5 timer havnet han hos meg fordiom..! Og jeg var veldig sikker på at dette var en veldig trivelig valp. Mamma og søsteren min var ikke veldig glad for dette, men jeg ville ha ham! Og han skulle bare være min..! Selv om det forutsa at jeg måtte låne 10 000 av min mor.. Men det tok ikke lang tid før han smeltet alles hjerter med sitt utrolig sjarmerende vesen.
Da jeg fikk med meg Jethro, fikk jeg beskjed om at han ikke kom til å bli noen konkurranse hund, for han var for rolig... For å si det sånn.. Den hunden er IKKE rolig! Makan til energi og utholdenhet..!
Det er rett og slett kjempe moro, og han er veldig lettlært! Via Eva fikk jeg kjennskap til både spor,
rundering og freestyle! Jethro elsker alt, men freestylen topper lista..! Det
er også grunnen til at vi trener og fortsetter å trener og satser på freestyle,
fordi vi begge elsker sporten. Det er alltid noe nytt å lære og vi syns det er
kjempe gøy!:D Det som er vår største
utfordring er å roe oss.. Vi har en tendens til å bli litt for oppspilte når vi
holder på, og da går det gjerne litt over styr.. Men det siste halvåret har vi
klart å roe oss litt ned og klarer å holde mer fokus og kontroll på det vi
gjør. Jethro har mye energi, så det gjelder bare å bruke den riktig!=)
Gratulerer så mye Silje og Jethro!Dere er et flott team,dette er midt i blinken for dere to. Lykke til! Mvh Yvonne og Miko
SvarSlett