Da er første deltager klar, og her kommer en liten presentsjon av dem.
Mitt navn er Jessica Karlgren, og er en dame på 38 år. Jeg
er alenemor til 2 store barn. Jeg har alltid elsket å holde på med hund. Jeg og
Izi har vært så heldige å få æren å få være med å representere Norge i OEC
2013. Jeg har tidligere vært med i Landslaget med min Cavalier Sussi (i år 2011
og 2012) men dette er første gangen som jeg og min nye dansepartner Izi, skal
stille i et mesterskap sammen.
Izi (Camp Alphas Izi på stamtavlen) er i dag 2.5 år, han kom
til meg i oktober 2011 som en 10 måneders gammel valp. Da var han redd og
skeptisk mot andre mennesker, kunne nesten ingenting og var ganske blokkert.
Men sterk og fin som han er, så gikk rehabiliteringen ganske smertefritt og han
ELSKER andre mennesker i dag. Dette er en ung hannhund som virkelig brenner for
ALT vi driver med. Vi har konkurrert i både Freestyle og heelwork to music, og
han fungerer like bra i de begge grener. Han har ikke vært i konkurranseringen
mer en 9 ganger hittil men har gjort det veldig bra. Han er i dag i klasse 2 i
freestyle, og klasse 3 i heelwork to music.Utover Kreativ Lydighet så driver vi med trekke foran Kickbike, spore, triksing,
litt agility (på hobby basis), lydighet, Rally Lydighet og MASSE bading på
sommeren.
Vi skal gjøre det beste vi kan, og vi gleder oss masse til
dette eventyret.
Det er ikke så mange som har kvalifisert seg til årets OEC og Norge stiller ikke med et lag i år heller. Etterhvert som deltagerne blir bekreftet, vil de bli presentert fortløpende her i bloggen. Følg derfor med, så dere får med dere hvilke som reiser til Holland for å delta i Open European Championships i 2013!
I år har det ikke vært et aktivt landslag, og det har derfor heller ikke vært noe aktivitet på denne bloggen. I disse dager holder vi på med å ta ut laget som skal delta på OEC 2013 i Holland, så følg med! Se også her for uttakskriterier for dette året.
Da er endelig laget til NoM tatt ut. I år skal det foregå i Stockholm samtidig med Stora Stockholm, 15-16. desember. Denne gangen får vi endelig også et lag i htm. Lagleder vil bli Anja M. Schüller.
De som har blitt tatt ut er:
Freestyle
Annette Eggen og Kinkade Any Number
Can Play "Enja" Annette og den 4 år gamle dvergpinscheren Enja debuterer i mesterskapssammenheng. De har opprykk til klasse 3, ved siden av at de konkurrerer i klasse 3 i både agility og hopp.
Marianne Aas og Memory of sara Sea Perto "Vikki" Marianne og aussien Vikki er en av de gamle traverne på landslaget, med deltagelse i NoM 2011, Crufts 2012, VM2012og OEC 2012. Marianne og Vikki konkurrerer i klasse 3
Anniken Jensenog Scott
Anniken debuterer også i mesterskap med sin border collie Scott. Anniken og Scott konkurrerer i klasse 3.
Jessica Karlgren og Camp Alpha's Izi "Izi"
Izi er også en debutant og er hentet utenfra det opprinnelige landslaget. Han er den ferskeste hunden vi har med på laget, da han rekker akkurat å fylle 2 år innen NoM. Izi er en border collie som konkurrerer i klasse 2.
Heelwork to music
Marianne Aas og Memory of sara Sea Perto "Vikki" Dette blir Vikkis htm-debut i mesterskap. De har opprykk til klasse 2.
Carola Brusevold og N S Uch FreTo`s Kelly Titan "Felix"
Carola og den 7 år gamle pumien Felixdebutererpå landslaget.De er ganske ferske i konkurranseringen, med opprykk til klasse 3, men de har trent i mange år.
Ine Rosland og Merlin
Ine deltok med Merlin på NoM 2011. Den fire år gamle shih-tzuen har opprykk til kl. 3.
Det skal bli en spennende gjeng å dra på tur med. Vi vil gjerne ha med en heiagjeng, så det er bare å henge med!
Vi har fått oss en maskot! Katuranus Hundeskole har sponset oss med en herlig kar som skal være med og heie på oss nordmenn på våre eventyr rundt om i verden og på treninger. Navn får den etterhvert og plass på en egen logo får den også.
Han bodde først litt hos Anniken, hvor han lærte bukking...
...spille død...
...løfte på bakbenet...
...og sitte bamse.
Nå har han flyttet hjem til Anja, hvor han vil bli tatt godt vare på og
få en masse kjærlighet.
Og vi lover å beskytte han mot ivrige artsfrender...
Jeg vet at mange kommer til å påstå at selvfølgelig måtte Anja skaffe en dalmatinermaskot til landslaget, men jeg lover dere at det ikketilfelle!
Da er det som dere alle selvsagt har ventet i spenning på endelig offisielt. Følgende ekvipasjer skal dra til Praha for å konkurrere:
Tina Kjerpeseth Hosen og Cindy av Elgberget "Cindy"
Tina og Cindy skulle ha representert Norge i VM, men desverre ble Cindy syk. Endelig skal de få muligheten til å vise hva de kan i et mesterskap og vi skal passe godt på Cindy så hun holder seg frisk og sunn. Cindy konkurrerer til daglig i klasse 3 freestyle og er alltid beredt på norsk sommer der de svinger seg til Gene Kelly.
Marianne Aas og Memory of Sara av Sea Perto "Vikki"
Marianne og Vikki har gjort seg godt bemerket både innenlands og utenlands, med 5.plass i NoM i 2011, 7.plass på Crufts og 13.plass i VM. Her hjemme har de vunnet det som er, og er kvalifisert til kl. 3 freestyle og kl. 2 HTM.
Aina Rønningen og Revefotens Little B Jippi "Jippi"
Aina og Jippi kom som et brak inn i freestyle, med uttak til landslaget før de en gang hadde vært i konkurranseringen. På 3 uker var de kvalifisert til klasse 3 og vi er spent på hvordan de vil klovne seg inn i hjertene til dommerne.
Meget snart vil det norske laget offentliggjøres, men foreløpig må dere må smøre dere med litt tålmodighet... MEN, og det er et stort men dette ... er det noen som kunne tenke seg å bli med som heiagjeng? Ta en langhelg i Praha og nyte freestyle samtidig som dere støtter opp om de norske deltagerne? Det hadde vært utrolig trivelig å se noen norske flagg på tribunen! Her i Vestfold er det også høstferie uken etterpå, husker ikke helt hvordan resten av landet samkjører den ferien, men her er det potensielle fluer som kan smekkes!
Slik så forberedelsene ut sent på kvelden før den store dagen ut:
Plassering av rekvisitter planlegges, i forhold til størrelsen av banen og dommerplassering...
Klok av skade sto vi tidlig opp, smertefullt tidlig. Klokken 05.30 kjørte vi mot Salzburg for å slippe unna kø, noe vi også gjorde. Vi var ikke de første på parkeringsplassen, så det var nok flere som tenkte som oss. Vel fremme fant vi oss en god plass og fikk på plass tingene våre i god tid. Flagget ble hengt opp, og takkekortene fikk plass på veggen. Sjokoladen vi fikk i gave havnet på bordet, og alt var klart for start ... trodde vi...
Cindy hadde vært oppe et par ganger i løpet av natten, og det kunne virke som om hun hadde forstoppelse. Vi håpet i det lengste at hun skulle kvikne til, men den gang ei. Jeg forsøkte å få byttet starten hennes slik at hun kunne få starte sist, men det fikk vi ikke lov til. Etter å ha diskutert mye frem og tilbake valgte Tina å trekke henne. det viktigste var Cindy, og følelsen av å stå mitt ute på banen med en syk hund som ikke klarte å prestere ville ikke vært bra. Tina skal ha all kreditt for å takle dette på best mulig måte og klare å snu tankene til noe positivt. Selv om sorgen og skuffelsen var stor, ville hun ikke la denne hendelsen ødelegge for hele turen, og jeg tror hun hadde en fin tur og fikk oppleve mye flott freestyle slik at det ikke var bortkastet.
Før konkurransen gikk av stabelen, fikk vi oss nok en overraskelse. Først hører jeg rykter om at det ligger godbiter i banen. Jeg ser noen kommer og deler opp banen og tenker at det kanskje har noe med rengjøringen av teppet,. Nye rykter svirrer rundt om, det er plutselig snakk om at vi kun skal bruke halve banen og at det VM i juniorhandling skal gå på den andre siden! Man vet virkelig ikke, etter alt kaoset som har vært under helgen (bare en ørliten brøkdel har blitt nevnt her i bloggen), visste man seriøst ikke om man skulle få hakeslepp, grine eller le. Vi valgte det siste, da det ikke var poeng i å bruke tiden på noe annet. Med dommer Emmy M. Simonsen i spissen av laglederne troppet vi opp hos sjefen for å få ordnet saken. Vi fikk heldigvis tilbake banen vår, men mistet oppvarmingsbanen. Varme opp måtte vi gjøre der det passet oss, noe som var et greit nok alternativ til en kupert bane med hunder løpende i venstresving rett ved siden av oss.
Så var det endelig Jessica sin tur. Med nerver i helspenn bar det ut på banen. Det er ikke lett å holde nervene i sjakk på en så stor bane og på et så stort arrangement, men Sussi jobbet som bare det! Selv om de ikke fikk til alt de skulle ønske, så fikk de hederlige 18,60 poeng (18,70 som det først ble opplyst om var en regnefeil fra arrangørens side) og en 29. plass. Det er faktisk ganske bra i et slikt selskap hvor dommerne er strenge med poengene og konkurransen er verdens tøffeste!
Som startende nummer 28 var det Marianne og Vikki sin tur. Som lagleder må jeg innrømme at det var altfor spennende når "barna mine" var i ringen, og at jeg skulle få satt rekvisittene deres riktig. Ikke hjalp det at det ikke fantes en ringsekretær der, slik at det var litt opp til oss å komme oss til rett tid inn på banen. Adrenalinet mitt var nesten like høyt som deltagernes da de entret banen og hjertet banket høyt da musikken startet. Lettelsen var stor da jeg bare kunne knipse i vei med kameraet mens Marianne og Vikki danset seg i vei til The Boy does Nothing. De hadde deres beste forestilling noensinne og det var en fryd å se på!
Spenningen var til å ta å føle på da resultatene ble lest opp. 23,67 poeng! Det hørtes jo bra ut, det eneste frustrerende var at vi ikke visste hva det ville si! Utover dagen hørte vi ekvipasjer som la seg over og under Jessica og Marianne, men vi visste overhode ikke noe om plassering! På premieutdelingen ble kun de ti finalistene ropt opp, og en påminnelse om lagkonkurransen måtte til før den ble lest opp (de trengte litt tid på å regne det ut). Vi reiste med andre ord hjem uten å vite hvor vi hadde plassert oss, for da jeg skulle lete opp den ansvarlige etter premieutdelingen var hun forduftet!
Planen var så å leke turister, men ikke fant vi turistinformasjonen GPS'en påsto fantes og ikke visste vi hvor vi skulle. Varmt var det også, så vi dro hjem til hotellet. Slitne var vi alle mann, og mange ting fra dagen skulle fordøyes. Fremme på hotellet var det oppvisningstid! Eierne ville gjerne at datteren skulle få se hva gjestene deres egentlig drev med for noe rart, så da ble det litt show for alle gjestene som spiste middagen sin akkurat da.
Som takk for oppvisningen fikk alle en drink etter eget valg gratis! Vi valgte å sjekke ut den kvelden og dra avgårde dagen etterpå. Vi brant oss litt på reisen til, og med tanke på at vi hadde en ferge vi måtte rekke, turde vi ikke annet. Jeg kommer til å skrive litt om hotellet i et eget innlegg, for det kan anbefales på et varmeste!
